Da familien Greaker Bellmann og Nabbetorp båtforening mistet en av sine egne, bestemte de seg for å gå sammen for at andre skal slippe å leve med den samme uvissheten.

Den lette gummibåten skal utstyres med blant annet undervannsrobot med sonar og infrarødt kamera for å gjøre det enklere å finne savnede personer i vann med dårlig sikt. Ted Greaker Lauritzen og Rino Grude forteller at prislappen er på to millioner kroner, og at de nå er godt over halvveis til den summen.

LIV OG DØD: Da familien Greaker Bellmann og Nabbetorp båtforening mistet en av sine egne, bestemte de seg for å gå sammen for at andre skal slippe å leve med den samme uvissheten.

Bakteppet for det frivillige beredskapsengasjementet er en tragisk ulykke i båthavna på Nabbetorp natt til 1. januar. ett av båtforeningens trofaste medlemmer, Svein Greaker Bellmann (60), falt i vannet og den umiddelbare leteaksjonen ga ikke resultater. – Det første døgnet satt vi veldig spente, med tanke på resultatet av brannvesenet og politiets arbeid. Dag to hadde vi ikke ro nok til å sitte rolig, og dro i gang det som har blitt omtalt som Østfolds største private leteaksjon, forteller Bellmanns stesønn, Ted Greaker Lauritzen.

Prøvde alt For etter 48 timers søk trappet nødetatene ned, slik det er vanlig i saker der savnede er antatt omkommet. Familien nektet å gi opp. – Flere hundre meldte seg til tjeneste, og ute i skjærgården så det ut som en helt vanlig sommerkveld med tanke på antall båter. Vi kjørte med droner, ubåter, hadde både kommersielle dykkere og private dykkerforeninger inne, helikopter, fly. Det var et enormt apparat, minnes Lauritzen. Først i midten av mars ble Bellmann funnet øst for Kråkerøy, og ti harde uker med uvisshet for de pårørende fikk sin forløsning. I mellomtiden hadde de satt i gang en prosess sammen med Nabbetorp båtforening for å hindre at andre familier skal måtte gjennomgå den samme påkjenningen. – Gjennom leteaksjonen fikk vi prøve forskjellig tekniske verktøy, fordi vi var heldige og hadde et stort nettverk og mange som engasjerte seg. Vi så at det var behov for allment tilgjengelig profesjonelt utstyr, og derfor satte vi oss ned og begynte å designe en beredskapsbåt, sier Lauritzen. – Vi trodde brannvesenet hadde bedre teknisk utstyr tilgjengelig, men det de har er i  hovedsak redningsdykkere. De uttalte at det var som å svømme i melk da de søkte etter Svein, supplerer kasserer i Nabbetorp båtforening, Rino Grude

Skjenkes brannvesenet De to dro derfor i gang prosjektet «Beredskapsbåten i Østfold» (BIØ), og en storstilt innsamlingsaksjon for å finansiere innkjøp, drift og vedlikehold av en liten og lett båt og nødvendige tilleggsverktøy. – Med det tekniske utstyret som er planlagt satt på, gir det ekstremt store sjanser for å finne savnede personer i vann, fastslår de. I Østfold er det Fredrikstad brann- og redningskorps som står for dykkerberedskapen ved leteaksjoner, og det er også de som skal få båten til fri disposisjon. – Vi er ikke konkurrenter til redningsskøyta eller andre aktører, som gjør en flott innsats, men vil gi brannvesenet et ekstra verktøy til bruk ved nødssituasjoner hvor som helst i fylket, sier Lauritzen. I kjølvannet av ulykken på Nabbetorp har han og båtforeningen også tatt initiativ til en frivillig søkegruppe – Neptun – som både skal kunne bistå lokale myndigheter, men også ta over letearbeidet etter at nødetatene og andre aktører har avsluttet sitt søk. – Ikke alle har det nettverket rundt seg som vi hadde, men de skal likevel kunne få samme tilbud om hjelp fra frivillige. Bare at noen fortsetter å lete er en hjelp i seg selv. Det er de pårørende som må ta den avgjørelsen, men vi kan komme på banen og spørre om de ønsker det, sier Lauritzen. – jeg håper selvsagt det blir minst mulig behov for denne søkegruppa, fordi båten skal sørge for at brannvesenet raskt finner den savnede. Men skulle de være så uheldige og ikke finne vedkommende innenfor sin leteperiode, vil Neptun kunne gå inn og tilby videre søk med det samme utstyret, kostnadsfritt for de pårørende, fortsetter Rino Grude.

– Viktig for pårørende Beredskapssjef i Fredrikstad brann- og redningskorps, Rune Robertsen setter stor pris på initiativet. – Vi vil gi all honnør til denne gruppa og familien som har vært gjennom en tragisk situasjon og bruker sine erfaringer til å hjelpe andre. Denne båten vil gi oss tilgang på utstyr vi ikke disponerer selv i dag, konstaterer han.
Og selv om beredskapsbåten først og fremst tenkt som et verktøy for å finne antatt omkomne i utfordrende farvann, skal den også kunne bistå i livredningsaksjoner. – Den kan benyttes som et tillegg til dykkere i den første akuttfasen. For de pårørende er det viktig å se at det er et større håp om å finne noen i live, men det er vel så viktig at deres nærmeste blir funnet når de faktisk er omkommet, slik at de får en avklaring og etter hvert et gravsted å gå til, sier Robertsen.

Båten har en prislapp på to millioner kroner, og så langt har det kommet inn over halvparten av denne summen. Både Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommuner har lagt penger på bordet – og så sent som onsdag kom lovnaden om 500.000 kroner fra Østfold fylkeskommune, til tross for at fylkesrådmannen sa nei. – Dette er noe som i utgangspunktet ligger utenfor vårt ansvarsområde, men samtidig ser vi behovet og ønsket å støtte et så positivt, privat initiativ, kommenterer fylkesordfører Ole Haabeth. – Vi har en viktig rolle med tanke på regional utvikling, og det at fylkeskommunen går inn og støtter et slikt initiativ kan også ha en signaleffekt overfor andre kommuner og aktører i fylket, fortsetter han.

Rørt av støtten Beskjeden om den fylkeskommunale støtten mottok Grude og Lauritzen direkte fra Dagsavisen, til stor glede. – Det er en lykkerus, og
akkurat det vi hadde håpet på. Nå kommer vi et langt skritt nærmere målet, smiler Grude. I tillegg har diverse aktører fra lokalt næringsliv spyttet inn summer, mens andre båtforeninger i fylket har gitt tilsagn om støtte til å drifte og vedlikeholde båten, noe gruppa bak BIØ setter stor pris på. Samtidig håper de at flere av fylkets kommuner, foreninger og bedrifter skal hive seg på. – Har man en 1000-lapp til overs, så støtt med den. Hadde alle gjort det, ville vi vært i mål for lenge siden, men hjelpen skal de uansett få den dagen det eventuelt trengs, sier Lauritzen. Han føler seg trygg på at de kommer i mål med prosjektet. – Det er en enorm giverglede her i fylket, det så vi også rundt leteaksjonen i vinter. jeg tviler ikke på at vi får inn de pengene vi trenger, spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Det har vært flere drukningsulykker siden vi startet opp, så jo fortere jo bedre, slutter Lauritzen.

Kilde Dagsavisen – hermund.kjernli@dagsavisen.no